Fra kaotiske studenter, til småbarnsforeldre til visningsklar leilighet. Vi fikk det trangere og trangere i takt med at vi ble voksne og mer kravstore. Og så fikk vi barn, da. det vitner tøybleieinnleggene som ligger bretta på kjøkkenbordet i bilde 3 om.
Marionetten, en djevel, har hengt trofast i vinduet i årevis, men måtte fjernes før visning. Den så jeg i et vindu en natt i Praha da jeg var 18 år. Den skulle jeg ha! Dagen etter huska jeg ikke hvor det var. Kremt. Så jeg tråla opp og ned gater. Og der var den! Jeg husker ikke hva den kosta, men det var spikern i kista på reisekassa mi. Jeg hadde reist rundt med tog i Europa i en måned. Så vi måtte skru på mobiltelefonen til mitt reisefølge Marianne (det var den gang det var svinedyrt med mobil i utlandet - den gang i fordums tid for 13 år siden) og ringe hjem til far for å be ham overføre mer penger. I tillegg kjøpte vi 4 naturtro avstøpninger av hodeskaller som vi tok med oss hjem til Norge til vennene våre i presang. De ble gjenglemt i en pose på en busstopp i Mjøndalen, sirkig pakka inn. Men det er en annen historie.
Ser dere, jeg skulle egentlig bare vise frem 4 bilder av ei stue, og så ble det et dykk i ungdommens glade dager da jeg oppdaget verden! Alt har en historie. Jeg kunne fortsatt sånn om alle tingene våre, men i dag ble det med historien om marionetten.
I morgen flytter vi fra Oslo. Glede og sorg hånd i hånd. Først en måned ferie for de to miste og mamman, og etterhvert pappan, og så starter en ny hverdag et nytt sted.
