mandag 13. februar 2012

Helg og transformasjon

Nå har vi vært syke i tur og orden her, den ene mer halvdau enn den andre. Nå er jeg i ferd med å gjenvinne så mye krefter en andpusten gravid kvinne med bedritent bekken kan ha, så jeg får skynde meg å blogge mens jeg orker. Vi blir sikkert snart syke igjen. Denne gangen er jeg en interiørblogger! Fordi, vi har rydda bort hele livet vårt og stua det i esker hos min gamle mor og far. Og det som står igjen er et kunstig skall som skal lokke boligkjøpere i Oslo til å kjøpe nettopp vår lille leilighet. Lokk lokk lokk! Bare se på bildet over her. Min gamle mor har vært raus og lånt ut både duk og puter for å få den rette stemninga.

Hvem hadde trodd at dette rommet..

Egentlig er dette rommet?

Jeg synes vi har vært grådig gode på å fjerne ting. Nå holder vi på å bli gale av ekko i leiligheta, og så er det så hvitt her! Vi blir snøblinde. Lilleloppa på 2 år roper fortvila "hvor eeer alle boookene?"
På verdens minste kjøkken har vi rydda så mye at vi finner ingenting igjen. Både mat og redskaper er borte vekk. Sånn starta helga. Fotografen som tok bilder til prospektet dro, og jeg satt igjen hostende og fant ikke igjen livet mitt.

Hvor er alle øsene og knivene? Og posene? Og kaffen?

Lørdag morgen hadde vi begynt å finne igjen ting. De viktigste tingene har vi koll på: alle togene! Her har vi Edward og Madge og en liten fyr med smudi-bart.

Andre viktige ting vi fant igjen: kaffe og maling. Vi er i ferd med å få liv i leiligheten igjen.

Andre søndagsgleder for små lopper: en katt kommer hoppende inn vinduet. Ikke vårt som er i 4. etasje altså, men på besøk hos venner.

Nå gjelder det bare å bli kvitt denne minimalistiske leiligheten vår, så vi kan få oss et nytt sted å fylle opp med skatter og skrot og unger. Og så ønsker jeg meg hage! Kjææære ønskekvist og ønskebrønn og regnbue, sørg for at jeg får en bolig med hage, vææærsåsnill!

1 kommentar:

  1. Jeg føler med deg! Jeg har ikke prøvd akkurat dette, for da vi solgte leilighet i 1988 var ikke slik styling påkrevet. Vi fikk solgt den likevel. Vi brukte ikke megler en gang. Men dattera mi holder på med det samme som dere, og hun stortrives ikke hun heller. De leide et lager på Bøler, og heldigvis fikk de kjøpt seg leilighet der også. Det var det de hadde håpt da. Du finner nok igjen livet ditt, skal du se! Friskt mot!

    SvarSlett