I 4. etasje i Oslos minste leilighet
Ansiktet fant jeg hos bestefar for noen år siden. Én annen del i ei kasse i mine foreldres uthus for noen uker siden. De to siste delene i en annen kasse. Det føles som en god gjerning å ha forent alle delene igjen, og jeg tror dama er fornøyd. Det finnes en person i min husstand som ikke ønsker å ha denne på veggen, noe jeg ikke kan skjønne.
Selv om vi bor i Oslos minste leilighet har vi rosett og stukkatur, må vite!
Sofa og puter fra loppis.
Ei klokke som alltid går feil.
Noen av beboerne.
En liten loppe som gjemmer seg når det er litt skumle scener i Pippi Langstrømpe.
Han skal bli geisha når han blir stor.











