Helgas loppejakt!

 Tjohei, endelig er det høst og loppesesong igjen! Jeg har gleda meg helt sykt, og jeg har blitt enig med meg selv om at i høst skal jeg BARE kjøpe ting vi trenger. Hohoho! Siden vi var i Drammensområdet i helga var det Konnerudhallen som blei saumfart både lørdag og søndag. 

Jeg fant enda flere fargerike glass fra 60-tallet (tror jeg), knaggrekke til miniloppa, rullende sommerfugl og en litt vindskeiv matros.

 

 Ved nærmere øyesyn ser jeg at matrosen egentlig ikke har skjegg, bare veldig mye hårvekst på halsen.

 Kjempefine puslebrikker som jeg skal enten lime på barnemøbler eller lage fjonge nåler av. Er så kreativ, vøtt.

 Denne dukka ikke opp på loppis, men på Fretex. Mine venninner Krølla og Strikkepinn veit at vi jakter på Daisy og sendte sporenstreks en mms da de fant denne. Solgt til dinosaurkvinnen med prikket skjerf.

Ullgenser til miniloppa og babyklær til en baby som ikke finnes. Hmm. Enten får vi spare klærne til en ny baby, eller de legges ut i min Epla-butikk. Vi får se. Kan man lage barn bare fordi man har finni fine babyklær på loppis? 

Ny fjong minikoffert som har plass til min bærbare og litt attåt. Det er ikke alle i min husstand som synes denne er like fjong, og det kan jeg ikke skjønne.

 Helgas kupp! Teppepose til miniloppa for 20 flis, SOLGT til meg!

Jeg er alltid så misunnelig på alle de vatterte teppene folk blogger om, de finner et her og et der. Jeg finner aldri noe som ligner en gang. Men nå kan jeg trøste meg med verdens fineste teppepose til barn!

Det blei også litt bøker og litt mer klær. Noe dukker opp i min Epla-butikk snart, andre ting vil jeg ha sjæl. Jeg synes det er kjempegøy å se hva andre finner på loppis på blogger rundt omkring. Veit ikke hvorfor, men jeg digger det! Kanskje jeg liker å kjenne misunnelsen rive i brystet?

Bursdag på bygda

Krussetull fylte 30 år i juli og inviterte på bygdefest! En kollega tok med kombicampen for anledningen.

 Utsikten fra kombicampen. Alltid så nydelig utsikt på bygda. 

Reke-Per kom med rekene og Krussetull måtte kaste de utover bordene. Et reketriks i beste ånd de hadde lært av reke-Pers mamma.

Krussetull trodde reke-Per hadde gjort rampestrek og gjemt en sprengt dassmort blandt rekene, men det var nok heller havguden Posseidon som sto for denne rampestreken. Alle slapp å spise den. Bortsett fra reke-Per sjøl.

 Det ble spilt: "Fått mæ ny traktooor", noe med Kelly Family, Supertramp og Bailando. 

Til bursdagen fikk hun: gavekort på lokal spa, syrintre, øglelotto, ulvejakke og hengerfeste til Volvo Amazon.

 Neste morgen: Volvoen til Krussetull er like hel. Heldigvis! 

Landstrykeren tar morgenstellet utenfor Johan-bua.

Så fikk vi komme inn til frokost og sjelepleie som reke-Per hadde stelt i stand. Det gjorde godt.

Kan anbefale alle å dra i burdag på bygda, særlig til Krussetull og reke-Per. 

Ingierstrand

 

Jeg fant disse stemningsfulle bildene da jeg rydda litt på datamaskina. De er tatt på Ingierstrand i midten av mars 2008. Vi hadde hadde ei uke med fotokurs på skolen, og egentlig kunne vi gjøre hva vi ville. 4 av oss fant 20 meter oransj stretch på skolens loft som vi tok med til Ingierstrand, i tillegg til ei dragedrakt, ei kudrakt og beina til ei utstillingsdukke. De fineste bildene blei ikke de av Martin i kudrakt for å si det sånn.


Alle bildene er tatt av Anders Askheim og Martin Raddum. Kalde modeller er meg og Ronja Dansegålånja.

Mamma og Kongen

Dette innlegget kunne også hett Dino og Drago, Maria og Jesusbarnet eller Hesten og My Little Pony, men det heter mamma og Kongen. Det er flere som har kommentert at det er veldig mange som bor hos oss. Leiligheten er full av figurer og bilder. Mulig det er litt folksomt her, ja. Men da er man i alle fall aldri alene, det er alltid fest! De to som står i forgrunnen her kjøpte jeg i en lekebutikk i Tokyo. Det var 50 forskjellige figurer i serien, så jeg regner med dere skjønner at valget var hardt.

Men her er de! Mamma og kongen. Kong Olav. Hva tror dere han sier til henne? Jeg tror mamma husker det. Men jeg husker ikke. Dette krøllete papirbildet er vel klar for å byttes ut med en bedre versjon, men det har jo sin sjarm også.

Her henger de i godt selskap. Sånn kan man innrede soverommet sitt, det er det håtteste interiørtipset fra Linnosaurens hule. Glem betong, drivved og kritthvite lammeskinn, du har vel ikke tenkt til å kjede deg i hjæl heller?

Ny kaffikanne!

Jada, mer porselen! Samle samle, sa kjerringa. Denne elegante kanna er produsert av Stavangerflint og hører til serviset «Good Morning» som mest sannsynlig er formgitt av Inger Waage. Den flytta hjem til oss på søndag! 
Da vi tømte huset til mine besteforeldre for et par år siden tok jeg med meg mye rart, men ikke denne kanna. Jeg har angra bittert etterhvert som tiden har gått. Men min gamle mor (gammel og klok) hadde tatt vare på den viste det seg! Og nå er den min.

Fra før har vi 6 fat, 3 skåler og et serveringsfat i samme serie, duverden duverden. For ei samling. Det går trått, men det går jo fremover. Ja, vi samler på mye. Skrotnisser. Eller, skattenisser er mer riktig. 

Men hvor i huleste er alle koppene? Jeg har ikke sett snurten av en eneste én. Blei de virkelig produsert? Og hvor er de nå? Hvis noen ser en kopp, vennligst si ifra. 

Bildet er lånt fra denne siden. 

Hjørdis og Lorentz

Jeg har jobba litt videre med en gammel idé den siste uka, selv om jeg egentlig burde ha full fokus på noen andre prosjekter jeg driver med. Det er en enruter som handler om Hjørdis og Lorentz, et gammalt ektepar. Jeg blir inspirert av gamle mennesker og alt det rare de har for seg. Ganske mange er faktisk veldig frekke også, ja, jeg vet egentlig ikke om jeg tør å skrive det, men jeg vil bare påpeke at det ikke bare er ungdommen nå til dags som er frrrrrekk! 


Hjørdis er en av disse. Hun er frekk og hun er verdensmester, hun kan alt, vet alt og det er ikke måte på hva hun tillater seg å si til andre. Hun lever i et ekteskap sammen med en puslete fyr som heter Lorentz, og som for lenge siden har skjønt at han bare burde holde munn, han har ikke mye han skulle sagt. 
Jeg vet om flere gamle ektepar der mannen omtrent ikke får komme til ordet, kona overtar historiene hans, retter på ham eller overdøver ham. Stakkars Lorentz er en av disse.


Jeg jobber fortsatt med å finne ut av teknikk, og som dere kanskje ser er den øverste ruten tegna/malt etter den nederste. Et hakk bedre.

Hans & Grete

Jeg har lenge hatt lyst til å vise frem noen av de fantastiske bøkene jeg kjøpte under Bologna children's book fair i mars. Først ut er denne merksnodige varianten av Hans og Grete. Dere ser vel hvem som er på coveret?

 Her er hun igjen, på forsatsen. Det er heksa, så klart! Alle ser vel det?

Boka er illustrert av den tjekkiske illustratøren Kveta Pacovská, jeg hadde ikke hørt om henne før, men nå er det min nye favorittillustratør. Hvis man googler navnet hennes og ser på bildene ser man mangfoldet og fargene i arbeidene hennes. Jeg blei bergtatt! Hun ble født i 1928, så begynner å dra på åra som man sier. Men hun produserer fortsatt masse og utvikler seg stadig. 

Det kan ta litt tid før man ser hva det er hun har illustrert. Siden vi kjenner historien om Hans og Grete så godt forstår man fort at her finner de stien av sukkertøy som heksa har lagt ut. 

 Grete gråter en skvett. Buhuuu!

 Å-åo! Her bor hun. Heksa. Ja, vi har jo på bilder over her sett hvor skummel hun er.

Åneiiii! 

Jeg digger digger digger stilen. Og at det er svart glansa papir og gull/sølvtrykk. Tenk å komme på noe sånt. 

Hvordan den fungerer på barn veit jeg ikke, mitt barn er jo ikke to år en gang. Han liker å kikke etter båter og troll i bøker, og liker å se på bilder av folk som detter på trynet. Kanskje han skal få denne boka som pottelektyre i kveld, så får vi se hva han synes. Billedbøker er jo ikke bare for barn heller. Jeg er et godt eksempel på det, og mange andre voksne jeg kjenner.

«Skarvereire»

Vi har vært en tur til fjells i sommer, på hytta der tiden står stille. Det ble tilbragt mest tid innendørs siden regnet fossa ned, det regna faktisk så mye at Loppa skreik når det piska mot ansiktet hans. Og han pleier å like regn. Jeg har tidligere i sommer blogga om at jeg synes denne sommeren har vært bra, mens andre har klaga på dårlig vær. Denne gangen er jeg enig i at det ikke var supervær, men det er jo litt koselig å sitte inne mens regnet trommer på ruta.

Miniloppa har blitt et år siden sist vi var her. 

Mens han i fjor krøyp rundt i lyngen, farta han rundt og fylte bøtter med vann og kasta stein i bekken i år.

 Noen bilder fra sommeren i fjor ligger her. Hytta er alltid den samme, men man finner nye motiver hver gang.

Gongongen ble flittig brukt av ei brakkesjuk loppe.

 Slaraffenliv med bok og knøvla sengetøy.

Flyene har hengt i taket i mange titalls år. 

  Men så en dag sprakk himmelen opp!

 Og da ble det endelig et par etterlengtede timer på trammen.

 Herr Sommerfugl fløy seg en tur og lufta vingene.

 Hytta solte seg.

 Vi plukka blomster.

 Og tok frem dragen! 

Men så kom skyene tilbake.. Uværet som truer i bakgrunnen kom flyvende som ei mare, og minutter etter at dette bildet blei tatt var pøsregnet tilbake. Men nokre timar med sol er betre enn inkje!