søndag 30. januar 2011

Fuglehus?


Min gamle mor (som fortsatt er under 50) har begynt å tuste. I helga oppdaga jeg at hun har kasta ut pepperkakehuset, rett ut av verandadøra og i ei snøfonn. Jeg tenkte å gi det til fuglene, sa mamma. Men de vil jo ikke ha det! Det har ikke vært en eneste fugl og spist. Ikke ei skjære en gang! Det må være noe galt med fuglene i år. De spiser jo ikke av meisebollene en gang. Dustefugler!

fredag 28. januar 2011

Puter og horn på en fredag


Fin pute fra loppis! Endelig har jeg fylt den med hullete avlagte sokker og sydd igjen. Tror ikke mamman min er enig i at den er fin, men henne om det.


Jeg har tatt på fredagsmaska. God helg!

onsdag 26. januar 2011

12 ting jeg gleder meg til


Sitte i hagen til Ida og få servert kaffi ut av vinduet


Norske jordbær (og åpen fjellørret?)


Ta ferga til øyene i Oslo og vippe med føttene på svaberget


Bruke de fine kjolene mine


Bli ferdig med studiene og få meg en fin arbeidsplass


Kjøpe ny bolig


Loppesesongen


Plukke blåbær


Påskemarsipan i skiløypa


Høre småfuglene kvitre (bort med nisseluer)


Uteservering i Oslos kosligste bakgårder


Parkliv og kulegrill

mandag 24. januar 2011

Ny fjong nål


Nå er det lenge siden jeg har lagd noen fjonge nåler, men jeg har tenkt mye på alle jeg skal lage. De er veldig fine oppe i hodet mitt, og i går materialiserte harenåla seg endelig! Den blei ikke helt som jeg hadde tenkt, men grei nok. Jeg trodde den skulle bli mye søtere og kulere. Men man blir i alle fall søt og kul om man går med fjonge nåler, det kan jeg skrive under på!

--------

New stylish rabbit broche!

søndag 23. januar 2011

Søndag søndag


Vi kom oss relativt tidlig ut i dag, og dro til himmelrik på jord for ei gal loppe i sin beste alder. Vi snakker om Teknisk Museum.


Loppe 2 til Loppe 1: Sykle på! Bevegelsesenergien genererer lys til lyktene dine!


Av og til blir det i overkant med bevegelsesenergi og teknisk magi for små lopper, da er det fint å roe seg ned langs Akerselva og se på de nedsnødde benkene som snart skal titte frem igjen.


Eller spisse hus med hemmelige historier.


Vi møtte en indianer som var helt skrekkslagen. Kanskje er det all snøen langs elva, eller kanskje det er kåbbåier i nærheten? Han til høyre er i alle fall ingen kåbbåi, men en landstryker.


Så tok vi banen hjem.

Fin søndag.

--------

Nice Sunday in Oslo.

fredag 21. januar 2011

Fine Folklore

Enda et skattejaktinnlegg!





I høst klarte jeg å raske til meg disse nye delene i serien Folklore fra Figgjo Flint. Jeg sto faktisk i kø på det loppemarkedet, er ikke ofte jeg klarer å komme før åpningstid. Og så strena jeg mot porselenet, porselen først, det er fast regel. Der var det tjukt av ugler og øgler, men de var ute etter helt andre ting enn meg. Så ble disse delene mine!

Det virker som om skattejegeren i meg har en forkjærlighet for Figgjo. Jeg vil ha tak i omtrent alt fra 50 og 60-tallet, men man nesten starte et sted. Og hvor skal vi egentlig ha det? Akkurat nå er bjørkeskapet vårt smekkfullt og alle skattene våre venter på større bolig med større muligheter for å vise seg fram, og ingen serviser er komplett. Men det skal de bli! Det vi er spesielt ute etter nå er Daisy-serien, A la Carte, Folklore, Victoria og Astrid fra Figgjo Flint, samt Good Morning fra Stavangerflint.

Men nå er morgenkaffien snart slutt, og det er tid for dagens illustrasjonsøkt!

---------

I´ve thrifted new pieces for my collection of Scandinavian mid-century porcelain. Folklore from Norwegian porcelain manufacturing company Figgjo Flint.

mandag 17. januar 2011

Kalendere og tidslinjer


Å-åo! Dinosauren på tidslinja mi viser at denne uka er det interim examination på skolen. Jeg skal møte sensorene mine på onsdag for å legge frem prosjektet mitt så langt det har kommet til nå. Spennende spennende! Snart er jeg ferdig utdanna, tenk det. Tidslinja langde jeg for å ha en viss oversikt over frister og tiden jeg har til rådighet igjennom masterstudiet.


En annen kalender jeg tok med meg på skolen i dag er denne her. Fant den i mine besteforeldres hus. Er den ikke kul? Det gjelder å huske og vende globusen hver dag, samt skru frem riktig dag og dato.


Det er til og med en holder til splittpennen på den, noe jeg faktisk bruker når jeg illustrerer! Og visste dere at ordet penn kommer fra det norrøne penni, opprinnelig fra det latinske penna som betyr «fjær»?.

Sånn til hverdags bruker jeg iCal på Macen, altså. Men av og til kan det være lurt, eller bare fint, å ha andre typer kalendere også.

lørdag 15. januar 2011

Verdens fineste bok

«Hvem skal trøste Knøttet?» av Tove Jansson











Her er noen, ja nesten alle, oppslagene fra verdens fineste bok «Hvem skal trøste Knøttet?». Kan kan ikke skjønne at det er mulig å lage så vakre og sterke illustrasjoner, hver og én har en helt egen stemning, og de ligner ikke på noe annet jeg har sett. Tove Jansson er et godt eksempel på at en og samme person kan både skrive og illustrere.

Boka er et loppekupp av prinsippet "sistemann til mølla". Jeg gikk inn på barnebokrommet fem minutter før stengetid en søndag, og der lå den! Midt på et stort bord, helt på toppen. Radaren min slo ut med én gang og loppesirena gikk oppi hodet mitt. Kan ikke skjønne at ingen hørte den, alle sto der og kikka på andre bøker og var ikke interessert i stakkars Knøttet som lå der og gråt. Men det var jeg! Og nå bor han her og blir tatt godt vare på.

Jeg sitter hjemme på lørdagen og både skriver og illustrerer sjøl, kun 3 dager til jeg skal presentere masterprosjektet mitt for sensorene mine for første gang. Andre og siste gang blir i mai.

fredag 14. januar 2011

Jeg fant, jeg fant!


Gjett hva jeg fant på Grünerløkka i går? Tallerkenen som hører til koppen som jeg fant for et år siden! JIPPI! Det kalles et TV-sett (fordi det ligner på en gammaldags TV i formen?) og er fra Figgjo Flint. Det gleder en skattejeger å finne deler til ting man har fra før!

Det har kommet spørsmål det går an å følge bloggen min. Joda, det går an det, på flere måter. Jeg hadde ikke aktivert den der "følger" knappen man kan ha på sida, men det har jeg gjort nå! Så nå kan du bare trykke der dersom du har brukernavn i blogger eller google, eller hva det nå er. Og så dukker Linnosauren opp i leselista di i blogger hvis det er nye innlegg, i likhet med andre blogger man følger.
Jeg veit nemlig at de fleste som følger bloggen min trykker innom nå og da for å se om det har skjedd noe, men det slipper dere altså om dere brukker leseliste eller Reader.

Selv bruker jeg google reader til å følge blogger og andre nettsider som har RSS-feed, men har nå begynt å registrere bloggene i leselisten på bloggerprofilen min også, for det er jo hyggelig for folk å se hvem som følger bloggen deres. Og det synes jo enkli jeg og!

------------

Yesterday I finally found the Figgjo Flint plate that belongs to the cup I found a year ago! Treasure hunting at a local thrift shop.

torsdag 13. januar 2011

Lopper i blodet og lopper på rommet


Her bor Villum, en liten fyr med mange lopper i blodet! Han har sakte men sikkert fått rydda ut alle tinga til mamman og pappan sin og flytta inn sine egne.


Villum digger loppeskatter og arveskatter. Her er ei loppehylle med arvekåbbåier. De har tilhørt gammelonklene hans og har knekt både armer, pistoler og hoder i heftige dueller og slagsmål i saloonen.


Her er vennene hans og andre rare ugler. Ugleputa, et utsøkt stykke ugle sydd og silketrykt av banale Marthe Samuelsen, tilhører egentlig stua, men han fikk låne den til fotosjuten. Den andre ugla har illustratør og altmuligkvinne Henriette Nilsen lagd.
Å, nå kom jeg på «Ugledikt» av Arild Nyquist, det som begynner sånn:

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?



Nei, nok om ugler. Over uglene svever øyenstikkerne og diverse utrydningstruede arter..


..og over dvergene svever elefantene.


Og der har vi et nærbilde av de skumle som sitter høyt oppe og følger med på alt som skjer i rommet. Nå tenker du kanskje at den krysningen mellom kanin og baby ikke er så skummel? Men den er det. Han helt til høyre er ikke skummel, bare dum.


Bak alt lyset ligger Tøyen og inni lyset står en rullende marihøne som visstnok sier brrrrom brooom.


Inni settekassa har det jammen sniki seg inn noen ugler der og. De er etter min bestemor som var en dedikert og etterhvert en lei uglesamler. Ikke moro når alt du får til bursdag og jul i flere år er ugler.


- Hva sier sebraen?
- Bæææææ!
- Hva sier elgen, da?
- Bææææ!



I lekehjørnet er en samling av alt som er populært for tida: bilgarasje (brrrrom brrrrom), dukkeseng (er til å stå i), vov vov, biler (bij!), kofferter med hemmeligheter og puslespill (ganske vanskelig). Bildene er etter meg og mamma, soppbildet er lagd av illustratør Ida Larmo og fortjener egentlig et eget hedersbilde for det er så fint, og silketrykk med Ibsen-motiver har jeg jammen lagd sjæl!

På bloggen NIB er utfordringen å vise frem barnerom denne måneden, jeg anbefaler alle som har barn å ta en titt innom for å se hvor utrolig mange fine barnerom det er der ute i det ganske land. Inspirasjon i lange baner!

onsdag 12. januar 2011

Å lage en tegneserieroman

Det har kommet enormt mange forespørsler (tja.. i alle fall noen) fra min store skare av tilhengere om ikke jeg kan blogge litt mer om masterprosjektet mitt snart. Joda, det er akkurat det jeg skal gjøre nå.

Altså. Jeg tar en mastergrad i design på Kunsthøgskolen i Oslo, men prosjektet mitt er mer spesifikt illustrasjon, historiefortelling og bokkunst. Er dette design, da? Det norske, og mer passende, ordet for design er formgivning, og jeg lager en historie og gir den form, så, ja, det er design.

Jeg lager en historie og illustrerer den i sekvenser. Det sies at det jeg lager er en tegneserieroman. Jeg kaller det en illustrert oppvekstskildring.

Utgangspunktet er at jeg vokste opp i en militærleir på Finnmarksvidda på 80-tallet. Garnisonen i Porsanger, Porsangmoen, eller bare GP som vi kalte det. Vi bodde der i 6 år før vi flytta. Forsvarsfamilier er norges svar på sigøynere, vi reiser rundt som fantefølger og slår aldri ordentlig rot. Opp igjennom årene har jeg underholdt venner og bekjente med mange røverhistorier fra denne tiden, det viser seg at både Finnmark og militæret er veldig eksotisk for ganske mange. Det er rart det der, at den mest normale barndom et sted kan virke totalt absurd for en annen. Oppvekst i byer eller på den ytterste nøgne ø blir eksotisk for meg, og det sier litt om hvor store forskjeller det er i Norge, og det er akkurat dette som er så spennende!
Det er ikke hva du har opplevd, men måten du forteller det på som gjør opplevelser eller et liv morsomt og interessant for andre å lese om.

Jeg har ofte tenkt på at jeg burde skrive ned alle minnene mine og lage en historie om hvordan tida i Finnmark, i militærleiren, var på slutten av 80-tallet. Og det er akkurat det jeg gjør nå!

«Mørketid» er tittelen på historien min. Tittelen har en todelt betydning, den sier noe om det fysiske mørket som var store deler av året, men det sier også noe om den politiske situasjonen på slutten av 80-tallet. Grunnen til at militærleiren lå der den lå og at den hadde så mange mann i beredskap, var den underliggende trusselen Sovjetunionen utgjorde.

Jeg prøver å samle historiene og noe av den stemninga som var i leiren på den tiden. Boka handler ikke bare om å vokse opp i det norske forsvar, den handler også om slutten på den kalde krigen og at verden krympet på 80-tallet i form av økende globalisering.
Jeg lager en delvis selvbiografisk oppvekstskildring. Men det er ingen selvbiografi, jeg bruker meg selv mer som et verktøy for å fortelle historiene. 80-tallets Finnmark sett i perspektiv av en 8-9-åring med base i en militærleir. Jeg dokumenterer og bevarer en tid i norsk forsvarshistorie og forteller om livet som barn utenfor leiren.

Selve historien flettes sammen av flere tidslinjer: mine barndomsminner, lokalhistorie, global historie og forsvarshistorie. Det er her den største utfordringen er, å lage en rød tråd og en historie som kan følges fra begynnelse til slutt.


Det er første gang jeg jobber med en så stor historie, og jeg har brukt en del tid på å finne ut av hvordan jeg skal lage manuset og samtidig tenke illustrasjon. Jeg skisser opp hendelser og stikkord jeg vil ha med i historien og bruker en vegg med ei tidslinje for å få en viss oversikt over forløpet.


Et stikkord og en liten skisse kan være en omfattende historie inni mitt rotete hode. Jeg må holde orden på hendelsene og bytter stadig om på rekkefølgen.


Jeg lager små mock-up bøker og prøver å skisse inn historieforløpet og plassere elementer jeg har klipt ut.


Jeg har jobba en del med å utforske ulike illustrasjonsteknikker og pønske på hva som passer historien best.
Blekk og fargelegging i photoshop? Njet.


Kun røffe blekkillustrasjoner? Njet.


Collage? Njet.


Kun penn? Njet.

Men nå har jeg finni det ut! Har ingen bilder enda. Det får bli en overraskelse.

Det er utrolig gøy å jobbe med dette prosjektet, men jeg bekymrer meg for tida jeg har til rådighet. Jeg skal levere hele rukkelet i mai, det er ikke lenge til. Angst. Men min venn Ronja har fortalt meg en hemmelighet om akkurat det å levere masterprosjektet sitt: Det kommer til å gå bra!


Akkurat som denne mystiske kvinnen i snøfonna, venter jeg på våren nå.

Sukk.