fredag 13. mai 2011

Skrotnisse Kai Gjelseth


(alle bilder er av Øyvind Elsborg og er hentet fra dn.no )

Jeg er så heldig at jeg har hatt Kai Gjelseth som lærer i 3 år på KHiO, og jeg har fortsatt kontakt med ham. Han sykler rundt i Oslo på sin sorte sykkel, med akkurat nok fart til å ikke velte, med sin rød- og sortrutete skjorte og strie skjegg. Når han smiler blinker det i gulltanna hans, og han snakker alltid lavmelt, mumlende, men engasjert mens han røyker sigarillos. Han er en av norges største skrotnisser, og en av de fineste personene jeg kjenner.

Dagens Næringsliv har lagd en artikkel om ham og utstillinga av kontoret hans som er rekonstruert i det nye biblioteket vårt på Kunsthøgskolen. Den kan leses her.


Kai samler på alt. Og da mener jeg alt. Kontoret hans i de gamle lokalene våre fløyt av stempler, skilt, bøker, grafiske trykk, flasker og annet nips. Det lukta av sigarettrøyk og P2 summa i bakgrunnen. Jeg har også vært så heldig å være en tur i Tokyo med Kai og klassen min, da farta han rundt med to-tre kameraer rundt halsen og fotograferte kumlokk og skilt over en lav sko mens han mumla «Å fy faen, se på den der, a! Sånn, da tar vi et bilde sånn. Og sånn og sånn.»

En sagnomsust person. Tenk å bli så sagnomsust mens man enda lever.

2 kommentarer:

  1. Det er så kjekt at det finnes noen personer der ute som ikke er helt A4, raringer med positivt fortegn:)

    SvarSlett
  2. Etter at jeg kjøpte en hjemmelaget kalender av Kai på et julemarked i dag, har jeg googlet han fordi jeg ikke visste noe om mannen jeg umiddelbart likte. På bare noen få minutter fikk jeg et inntrykk av denne eksentrikeren på samme måte som du beskriver her. Han var sikkert en fin lærer, vil nok prøve å slå av en prat om jeg ser han en gang til.

    SvarSlett