onsdag 12. januar 2011

Å lage en tegneserieroman

Det har kommet enormt mange forespørsler (tja.. i alle fall noen) fra min store skare av tilhengere om ikke jeg kan blogge litt mer om masterprosjektet mitt snart. Joda, det er akkurat det jeg skal gjøre nå.

Altså. Jeg tar en mastergrad i design på Kunsthøgskolen i Oslo, men prosjektet mitt er mer spesifikt illustrasjon, historiefortelling og bokkunst. Er dette design, da? Det norske, og mer passende, ordet for design er formgivning, og jeg lager en historie og gir den form, så, ja, det er design.

Jeg lager en historie og illustrerer den i sekvenser. Det sies at det jeg lager er en tegneserieroman. Jeg kaller det en illustrert oppvekstskildring.

Utgangspunktet er at jeg vokste opp i en militærleir på Finnmarksvidda på 80-tallet. Garnisonen i Porsanger, Porsangmoen, eller bare GP som vi kalte det. Vi bodde der i 6 år før vi flytta. Forsvarsfamilier er norges svar på sigøynere, vi reiser rundt som fantefølger og slår aldri ordentlig rot. Opp igjennom årene har jeg underholdt venner og bekjente med mange røverhistorier fra denne tiden, det viser seg at både Finnmark og militæret er veldig eksotisk for ganske mange. Det er rart det der, at den mest normale barndom et sted kan virke totalt absurd for en annen. Oppvekst i byer eller på den ytterste nøgne ø blir eksotisk for meg, og det sier litt om hvor store forskjeller det er i Norge, og det er akkurat dette som er så spennende!
Det er ikke hva du har opplevd, men måten du forteller det på som gjør opplevelser eller et liv morsomt og interessant for andre å lese om.

Jeg har ofte tenkt på at jeg burde skrive ned alle minnene mine og lage en historie om hvordan tida i Finnmark, i militærleiren, var på slutten av 80-tallet. Og det er akkurat det jeg gjør nå!

«Mørketid» er tittelen på historien min. Tittelen har en todelt betydning, den sier noe om det fysiske mørket som var store deler av året, men det sier også noe om den politiske situasjonen på slutten av 80-tallet. Grunnen til at militærleiren lå der den lå og at den hadde så mange mann i beredskap, var den underliggende trusselen Sovjetunionen utgjorde.

Jeg prøver å samle historiene og noe av den stemninga som var i leiren på den tiden. Boka handler ikke bare om å vokse opp i det norske forsvar, den handler også om slutten på den kalde krigen og at verden krympet på 80-tallet i form av økende globalisering.
Jeg lager en delvis selvbiografisk oppvekstskildring. Men det er ingen selvbiografi, jeg bruker meg selv mer som et verktøy for å fortelle historiene. 80-tallets Finnmark sett i perspektiv av en 8-9-åring med base i en militærleir. Jeg dokumenterer og bevarer en tid i norsk forsvarshistorie og forteller om livet som barn utenfor leiren.

Selve historien flettes sammen av flere tidslinjer: mine barndomsminner, lokalhistorie, global historie og forsvarshistorie. Det er her den største utfordringen er, å lage en rød tråd og en historie som kan følges fra begynnelse til slutt.


Det er første gang jeg jobber med en så stor historie, og jeg har brukt en del tid på å finne ut av hvordan jeg skal lage manuset og samtidig tenke illustrasjon. Jeg skisser opp hendelser og stikkord jeg vil ha med i historien og bruker en vegg med ei tidslinje for å få en viss oversikt over forløpet.


Et stikkord og en liten skisse kan være en omfattende historie inni mitt rotete hode. Jeg må holde orden på hendelsene og bytter stadig om på rekkefølgen.


Jeg lager små mock-up bøker og prøver å skisse inn historieforløpet og plassere elementer jeg har klipt ut.


Jeg har jobba en del med å utforske ulike illustrasjonsteknikker og pønske på hva som passer historien best.
Blekk og fargelegging i photoshop? Njet.


Kun røffe blekkillustrasjoner? Njet.


Collage? Njet.


Kun penn? Njet.

Men nå har jeg finni det ut! Har ingen bilder enda. Det får bli en overraskelse.

Det er utrolig gøy å jobbe med dette prosjektet, men jeg bekymrer meg for tida jeg har til rådighet. Jeg skal levere hele rukkelet i mai, det er ikke lenge til. Angst. Men min venn Ronja har fortalt meg en hemmelighet om akkurat det å levere masterprosjektet sitt: Det kommer til å gå bra!


Akkurat som denne mystiske kvinnen i snøfonna, venter jeg på våren nå.

Sukk.

4 kommentarer:

  1. Oi, jeg er imponert :-)Det ser så flott ut. Gleder meg til å se hvordan de endelige illustrasjonene ser ut. Synes de var veldig fine de du har forkastet også!

    SvarSlett
  2. JAAAAAAAAAAAH! MER MER MER. Hva blei det til til slutt? Vil ikke ha overraskelse. Vil se det nååååååå!!
    Du er produktiv. Kjempebra. Hurra. Jeg gleder meg så himla til å se det ferdig!

    SvarSlett
  3. Hei Linn-O! Kjekt å lese om historiene som skal nedtegnes, skulle gjerne likt å kikke i boka når den er ferdig. Har jo vært farende fantebarn i nord-norge på åttitalleyt sjøl, og det lurte seg fram noen bilder på netthinna fra juletrefest på GP i befalsmessa i 1985. Der var vi kanskje begge?

    SvarSlett
  4. For et spennende prosjekt! Ønsker deg masse lykke til! :-)

    SvarSlett