onsdag 29. september 2010

Sommer i Junaiten

Ja, nå er det jo høst, så da er det på tide med noen bilder fra sommerens tur til Junaiten, sånn for å avslutte denne sommeren en gang for alle.


Vi var mest hos foreldrene mine, men rota oss også bort på landeveiene inni den trekanten her, på vei mot Richmond.




Ricmond (VA) er en av mine favorittbyer i Junaiten. En fin blanding av gammelt og nytt.


Shockoe Bottom er byens eldste nabolag og strekker seg så langt tilbake som til midten av 1700-tallet, noe som er gammelt i amerikansk målestokk.




Mye vakker typo!


Men det var nesten litt spøkelsesstemning der denne gangen. På grunn av landets økonomiske krise de siste årene sto utrolig mange lokaler tomme.


Cary Street


Loppa kosa seg også på ferie hos besteforeldrene, men for han var det badebasseng som sto øverst på topp-lista.


På mammaens toppliste sto bruktsjapper. Tusner på tusner med pyrex-boller står og roper! Noen av disse bollene er våre nå.


Mye ræl og mange skatter, jeg blir sjuk av å tenke på alt jeg ikke kjøpte. Men jeg fikk jo mye fint med meg hjem også, da.


Det er ikke alle som er like begeistra for bruktsjapper. Men de er veldig tålmodige.

Sånn, det var den sommern. Nå er vi i høstmodus.

---------

Some pictures from our summer in the US, treasure hunting, road tripping and relaxing.

tirsdag 28. september 2010

Tidslinje og dinosauren som går


I dag har jeg lagd meg ei tidslinje som viser resten av tida jeg har til å jobbe med masteroppgaven min. Ganske lurt!


På tidslinja vandrer det en dinosaur (er det Linnosauren?) som jeg skal flytte litt på hver dag. Den nærmer seg faretruende første frist: MA-konferansen der prosjektet skal presenteres.


Jeg blei ganske glad da jeg så at dinosauren faktisk ikke har gått så veldig langt enda. Føler stadig tidspresset og panikken komme, men jeg har ikke så verst med tid, asså. Når man ser det sånn. Men som vi vet kan Linnosauren være ganske kjapp på foten, og før vi vet ordet av det er det mai, altså siste innlevering.

Andre fakta om Linnosaurus:
Linnosaurus er en langkjaket dinosaur som kan bli lengre enn en familiebil og tung som en ponny. Linnosaurus er en svært uvanlig skapning. Det lille kraniet til Linnosaurus er utstyrt med sagtakkete, bladformede tenner egnet til å tygge plantekost, samt et kjeveledd beregnet på å gi et kraftig bitt.

----------------

Today I made an excellent timeline calendar for my MA-project! The dinosaur (Linnosaur) shows where I am and walks one step every day .

mandag 20. september 2010

Verdens fineste brev


Jeg har fått verdens fineste brev fra verdens fineste venn! Så fint at jeg tar bilde av det og legger ut på verdensveven.


Ny dinosaur i hus! Inni brevet lå det blant annet en dinosaurknapp. En annen frekk detalj er at posten i Sverige har begått en grov feil og stemplet to ganger på samme frimerke, men heldigvis er jeg ikke filatelist, så jeg skal ikke legge meg i fosterstilling og hyle av den grunn.


Også fikk jeg kort med de her to på. Dom där två.

------------------

Look what I found in my mailbox! Nicest letter from the nicest person.

onsdag 8. september 2010

Mitt nye hjem på «Nye Seilduken»


Etter en lang periode med venting, krangling, lengting og planlegging er KHiO (Kunsthøgskolen i Oslo) endelig samlokalisert på Grünerløkka! Tuuut tuuut! (fanfare)
Nå holder vi til under samme tak: opera, teater, ballett, moderne dans og samtidsdans, regi, jazzdans, møbel- og interiørdesign, kles- og kostymedesign, visuell kommunikasjon, keramikk, metall, tekstil, grafikk og Kunstakademiet. Ny fanfare!


Vi som er designstudenter er kanskje de som har krangla minst om denne overflyttinga, for vi designere er jo som kjent veldig gode på å samarbeide, mens kunstnerne har brukt mye energi på å gnelle og gnåle. Men nå er vi altså her, i vårt nye palass på Grünerløkka i Oslo, og det er helt fantastisk! Jeg håper og tror at de aller fleste er fornøyde nå, selv er jeg dritfornøyd!


Åpningsdagen forrige mandag. Mye kø for å få tak i et par gram med fingermat, og et sjampanjeglass med eplesaft, «gratis lønsj» het det visst. Men stemmer det, jeg skal ikke klage. Jeg er jo dritfornøyd!


«Akerselva, du gamle, du grååå»

En ting er sikkert, hvis jeg måtte ha gjort ferdig mastergraden min i et kott i Nordahl Bruns gate hadde jeg garantert råtna før jul. Master Design holdt nemlig til i en egen bygning i endetarmen til gamle SHKS (Kunst og Håndverk), og jeg kan avsløre at det var en bedriten bygning full av søppel og fett etter aggressiv vårrullsteiking på kjøkkenet der.

Jeg gikk fra dette:


til dette:

Foreløpig litt naken arbeidsplass etter kun 10 dager i bruk, men det blir sikkert litt hyggeligere etterhvert. Jeg er jo ikke akkurat frøken minimalisme, men jeg tror det kan være greit å ha litt dårlig plass, så tar det ikke helt overhånd med papirlapper på veggen og dinosaurfigurer rundt datamaskina.


Åpent kontorlandskap var alles skrekk. Men jeg har konvertert, jeg er frelst! Det er faktisk veldig hyggelig å kunne se hvem som er på skolen, og så slipper man å gå rundt og lete etter folk i et spøkelsesbygg (sånn som vi måtte før). Vi er ca 30 stykker som deler rom, 1. og 2. klasse Master Design.


Og kanskje det aller beste, vi har boktrykken i hjørnet! Ai ai ai! Det vil si, en del av blysatsen står hos grafikk, hvis ikke hadde det rast igjennom gulvet.


Dette er sjefen på boktrykken.


1. klasse MA Design som dyrene i hakkebakkeskogen. Skal alltid være så spesielle, de 1. klassingene.


Og nå er de på vei til studenthuset. Studenthus?


Vi har studenthus! Det sto i fare for å bli noe som blei kalt "prosjektrom" på Byggetrinn 2, jeg husker ikke hvem som fant på det, men heldigvis ble det nedstemt. Prosjektrom, liksom?
Studenthuset Akes Mek er åpent hver dag..


..eller hver kveld mellom 18-24 er mer riktig. På onsdager serverer Kunstfag (gamle Acantus) mat og øl, og på fredag har 2. klasse Visuell Kommunikasjon fredagsbar.


Det er 2. klasse viskom som har stått for innredninga, og de har gjort en kjempejobb! Master Design har allerede lånt huset og hatt en fest der, og jeg kan avsløre at frekkere interiør skal man lete lenge etter.
















Spåkvinnen Ida spår deg i kort mens du sitter på gulvet med pose på hodet og venter. Eller nei, hun lager velkomstdrinker.


Til disse. Men hva gjør de, liksom?

Det var en liten tilstandsrapport fra MA Design på KHiO. Kort oppsumert: alt vel!

- - - - -

Oslo National Academy of the Arts has moved to a new and better place! We are happy!